Demens defineres som en varig svikt innen flere kognitive funksjoner, blant annet hukommelse, som er av en slik grad at tilstanden har negativ innvirkning på dagliglivet (1).

Diagnosen bør stilles så tidlig som mulig. Lær mer om tidlige tegn på demens

Vanlige symptomer på Alzheimer/demens

Kognitive funksjoner

Eksempler på andre kognitive funksjoner enn hukommelse er; oppmerksomhet, språk, regning, resonnering, initiativ, planlegging, gjennomføring og avslutning av en sammensatt handling.

Forklaringer på vanskelige ord og uttrykk knyttet til Alzheimer/demens

Om problematikken omkring bilkjøring og demenssykdom

Evne til å oppfatte virkeligheten på en organisert måte gjennom sansene, evne til å tolke det man oppfatter og evne til å utføre komplekse motoriske handlinger er også kognitive funksjoner som svekkes hos demente pasienter.

Demens er i dag en underdiagnostisert tilstand. En rekke studier bekrefter at mer enn tre fjerdedeler av personer med sikker demens er udiagnostiserte. Man finner lignende resultater i Norge som i resten av verden. Med dagens diagnostiske kriterier kan man stille korrekt diagnose hos 80-90% av pasientene uten avanserte utredninger. (2)

Hukommelsen svikter

Hukommelse er noe av det første man tenker på når man snakker om demens. Den semantiske hukommelsen kan inndeles i arbeidshukommelse (brukes for å håndtere informasjon her og nå) og langtidshukommelse. Det skjer en kontinuerlig gjensidig utveksling av informasjon mellom arbeidshukommelse og langtidshukommelse. Det Alzheimerpasienten har problem med, er overføringen av informasjon fra arbeidshukommelsen til langtidshukommelsen. (2)

Behandling

Medikamentell behandling bør tilbys pasienter med Alzheimers sykdom. Behandling med en gruppe medisiner som kalles kolinesterasehemmere, er det mest vanlige.


Lær mer her om hvilken effekt kolinesterasehemmere har på sykdommen


For helsepersonell: Les mer om behandling av Alzheimer/demens


Det er mange studier som tyder på at det er gunstig å starte opp behandling med kolinesterasehemmere så tidlig som mulig i sykdommen fordi forsinket oppstart ser ut til å gi dårligere effekt. (2) Med kolinesterasehemmere kan forbigående bedring oppnås, likeså stabilisering. Med stabilisering mener man da at pasienten ikke forverres over et bestemt tidsrom. (2) Etter 6 måneders behandling kan man oftest se om man har stabilisering av tilstanden. (2)

Optimal behandling av andre, samtidige sykdommer er viktig for best mulig funksjonsnivå for den demente. Ikke-farmakologiske tiltak med stor betydning er støtte, veiledning og instruksjon av pårørende og pleiepersonale (3).

---

Referanser
1. Roman GC, Tatemichi TK, Erkinjuntti T et al. Vascular dementia: Diagnostic criteria for research studies. Neurology 1993;43:250-260.
2.  Peter Wetterberg, Olav Aga, Demenshåndboken 2002:s.26,27,29,63,64,66)
3. Cummings JL et al. Guidelines for managing Alzheimer's disease. Part II (Treatment). Am Fam Physician 2002;65:2525-34.