Legemidler kan forebygge sykdom, lindre smerte, behandle sykdom og redde liv. Hvis de brukes riktig. Manglende behandling kan føre til unødvendige helseproblemer og skader. Feilmedisinering, for eksempel at man ikke tar en medisinkur helt ut, kan føre til at behandlingen ikke virker som den skal.
Legemidler hjelper mennesker på mange måter, som forebyggende, helbredende eller lindrende behandling. Noen legemidler brukes til å stille en diagnose, og andre til å behandle sykdommer.
For at legemidler skal kunne selges og brukes i Norge kreves det en godkjenning fra Direktoratet for medisinske produkter.
Et legemiddel er et resultat av et svært langt og målbevisst arbeid. Det tar som regel mer enn 10 år å utvikle et legemiddel og få det godkjent. Det krever betydelige investeringer i forskning, men fremfor alt kreves det spesialistkunnskap innenfor mange forskjellige vitenskapelige områder.
Legemidler er oppdelt i reseptfrie og reseptpliktige legemidler. De reseptfrie egner seg til egenbehandling og kan kjøpes på apotek uten resept. De reseptpliktige utleveres på resept fra lege. Det som avgjør om et legemiddel krever resept er delvis hvilken sykdom eller plage legemidlet er ment å behandle, delvis legemidlets egenskaper med tanke på for eksempel bivirkninger.
Dersom du bruker legemidler feil, kan resultatet være manglende effekt, eller alvorlige bivirkninger. Det blir også veldig vanskelig å vurdere om behandlingen passer for deg eller bør avbrytes.
Noen grunner til feil bruk av legemidler kan være:
Ubehagelige bivirkninger, som fører til at legemiddelet blir brukt mindre enn forskrevet
Den forventede effekten uteblir
Du føler deg bedre, og velger å redusere eller avslutte behandlingen for tidlig
Dersom du har spørsmål om hvordan du skal bruke et legemiddel riktig bør du ta kontakt med lege eller apotek for råd.
Informer legen din om:
hvilke legemidler og naturlegemidler du tar
du er eller planlegger å bli gravid
du har nedsatt nyre- eller leverfunksjon
Du skal alltid rådføre deg med apoteket hvis du er gravid og skal kjøpe reseptfrie legemidler eller naturlegemidler.
Gi aldri barn reseptpliktige legemidler hvis de ikke er forskrevet til barnet.
Ikke gi barn reseptfrie legemidler som ikke uttrykkelig er tiltenkt barn.
Vær ekstra nøye med å kontrollere doseringen til barn, gi aldri mer enn forskrevet dose.
Bruk aldri legemidler som er forskrevet til andre og ikke gi legemidler videre til andre selv om de har symptomer som ligner dine.
Kontroller at legemidlet ikke er klassifisert som trafikkfarlig hvis du skal kjøre bil. Les pakningsvedlegget.
Kontroller at det ikke er noe du ikke skal spise eller drikke i forbindelse med medisineringen.
Oppbevar alltid legemidler utilgjengelig for barn.
Legemidler virker på mange forskjellige måter. De fleste legemidler må tas opp i kroppen for å virke mens andre virker lokalt, for eksempel på huden.
Virkestoffet i legemidlet tas opp i blodet først og fremst gjennom slimhinnen i tynntarmen eller magesekken. Legemidlet føres deretter med blodet til de ulike organene i kroppen og til de stedene de skal virke. Noen legemidler sprer seg bare til visse deler av kroppen, mens andre sprer seg til hele kroppen.
Når et legemiddel er spredt i kroppen begynner det å brytes ned med en gang, ofte med hjelp av leveren for deretter å forlate kroppen, gjennom nyrene og ut med urinen.
Legemidler kan for eksempel tas gjennom munnen eller settes i endetarmen. Det kan injiseres med sprøyte og også tas som plaster.
De ulike formene som legemidler finnes i kalles også formuleringer. Noen legemidler finnes i mange forskjellige formuleringer, og som pasient har man da muligheten til å velge i samråd med lege den formuleringen som passer best. Noen legemidler kan man bare ta på én måte.
De fleste legemidler tas opp i blodet for å komme frem til det stedet i kroppen de skal virke på. Det finnes likevel legemidler som ikke behøver å bli tatt opp i blodet, for eksempel kremer, sprayer, plaster, dråper, tyggegummi og stikkpiller. Disse virker mer lokalt, på det stedet de plasseres.
Ofte finnes legemidlet både som injeksjon (sprøyte), tablett eller kanskje i flytende form. Det som avgjør hvilken formulering man skal velge avhenger av en del forhold, blant annet hvor alvorlig syk man er, hvor i kroppen legemidlet skal virke og hvor hurtig effekt man ønsker. En injeksjon med sprøyte virker vanligvis hurtigere enn en tablett som man svelger.
Bivirkninger er uønskede effekter av et legemiddel. De opptrer i varierende styrke og intensitet. Noen opplever ikke bivirkninger i det hele tatt. Kliniske studier gir et bilde av de vanligste bivirkningene til et legemiddel, og disse danner grunnlag for hyppigheten som er angitt i pakningsvedlegget. Bivirkninger som rapporteres etter at legemidlet har kommet for salg vil kunne føre til endringer i pakningsvedlegget og annen produktinformasjon.
En bivirkning er en uønsket virkning av et legemiddel eller en vaksine. Dette omfatter alt fra milde, kortvarige ubehag som for eksempel kvalme rett etter inntak av en tablett eller ømhet ved stikkstedet til vaksinen, til mer alvorlige og potensielt dødelige bivirkninger.
Alle som har tillatelse til å selge legemidler må til enhver tid ha en tilstrekkelig kvalifisert person som har ansvar for legemiddelovervåkning. Pfizer har en egen avdeling i Norge som jobber med dette.
Vi tar imot bivirkningsrapporter på alle Pfizer sine legemidler. Disse mottar vi fra pasienter, leger, farmasøyter og annet helsepersonell. Vi legger rapportene inn i Pfizer sin globale database. Dersom vi ønsker tilleggsinformasjon om saken, vil vi etter samtykke fra pasient kontakte relevant helsepersonell og etterspørre dette. Vi rapporterer alle bivirkninger som er vurdert til å være alvorlige videre til Direktoratet for medisinske produkter innen 15 dager etter mottak. Hovedkontoret vårt gjør jevnlig analyser med hensikt å fange opp signaler om nye bivirkninger.
Leger som er ansvarlige for kliniske studier som er sponset av Pfizer har fått grundig opplæring i bivirkningsrapportering. De mottar jevnlig ny informasjon om det aktuelle legemidlet. Pfizer rapporterer også bivirkninger fra kliniske studier videre til Direktoratet for medisinske produkter.
Hvis man tar flere legemidler, naturlegemidler, kosttilskudd eller visse matvarer samtidig kan det gi uønskede bivirkninger. Disse bivirkningene kalles for interaksjoner.
Når du tar flere legemidler samtidig, kan det hende at de påvirker hverandre og at effekten av det ene legemidlet eller flere reduseres eller øker. Dette gjelder også for naturlegemidler, reseptfrie legemidler og i kombinasjon med alkohol og visse matvarer. Du finner opplysninger om interaksjoner i pakningsvedlegget til legemidlet.
Det er viktig at legen din kjenner til hvilke legemidler og naturlegemidler du tar, ta dem gjerne med og vis dem til legen din. Blir bivirkningene for plagsomme og slitsomme er det viktig at du diskuterer dette med legen.
De fleste legemidlene har en sikkerhetsmargin som innebærer at en ekstra dose sjelden forårsaker skade. Det finnes imidlertid legemidler som er farlige å overdosere, også i små mengder. Barn, gravide og personer med nedsatt lever- eller nyrefunksjon er ekstra følsomme overfor overdosering.
Hvis eldre personer som behandles med legemidler plutselig blir forvirret, sløv eller får balanseproblemer kan det handle om overdosering. I noen tilfeller tror man kanskje at effekten blir bedre hvis man tar litt ekstra. Dette er imidlertid ikke tilfellet ettersom doseringen er bestemt gjennom forskning og studier og er tilpasset deg som pasient og til din situasjon.
Oppbevar alltid legemidler utilgjengelig for barn. Hvis barn får i seg legemidler skal man alltid kontakte lege. Ved akutte forgiftninger skal du øyeblikkelig ringe nødtelefonen 113.
Visse legemidler krever at man trapper ned doseringen før man avslutter behandlingen. Andre legemidler, som for eksempel antibiotika, kan avsluttes brått uten bivirkninger.
Det er like viktig å avslutte som å fullføre behandlingen på riktig måte. Du skal aldri ta legemidler lenger enn nødvendig. Noen typer behandling kan gi plager ved avslutning fordi kroppen har vent seg til et visst legemiddel. Et eksempel er behandling mot depresjon og angst hvor man ofte reduserer dosen trinnvis i stedet for å avslutte behandlingen brått.
Bruken av legemidler kan deles inn i kortvarig og langvarig behandling. Den korte behandlingen er ofte tidsbegrenset, mens den lange behandlingen kan vare hele livet. Dessuten finnes det noen sykdommer som man kan bli kvitt, men som også kan utvikles og bli kroniske.
Pfizer er et stort og globalt selskap og vi tar vårt samfunnsansvar på alvor. Vårt høyeste mål er å levere medisinske gjennombrudd som endrer menneskers liv. Det skal vi gjøre på en måte som er til det beste for pasientene samtidig som vi tar vare på miljøet og opptrer ansvarlig på alle områder.
Pfizer konsenterer sin innsats innen forskning og utvikling til de områder der vi ser det største behovet og de vitenskapelige mulighetene.
Pfizer sitt arbeid for å styrke miljømessig bærekraft – omtalt som vår grønne reise – omfatter en rekke ulike tiltak, blant annet å redusere virksomhetens karbonfotavtrykk, håndtere spillvann på en ansvarlig måte, implementere mer grønn kjemi og minimere avfallet.